I desember var vi på 3D ultralyd, og det var en vill opplevelse. Helt fantastisk å se den lille gutten vår, legen mente han hadde masse hår. Syns det er så spesielt at slike ting er synlig, at det er mulig å se hvordan babyen blir seende ut lenge før han blir født.

Gledet meg veldig fra den dagen vi bestilte timen, og det svarte absolutt til forventningene. Hadde med meg min kjære, pappa og tante støysom.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Tror vi alle ble like overrasket over klinikken, legen og resultatene.

Jeg vil så absolutt varmt anbefale gravide å ta en tur dit, prisen var like under 1500,- så absolutt verdt det. Den opplevelsen ville jeg ikke vært foruten, ikke muligheten til å dele det med pappa og støysom heller.

Tror vi alle 4 var like fornøyde og overrasket etter timen.

Når timen var ferdig fikk jeg en mappe med 3D bilder. Lastet ned en app som inneholdt alt av videoer og bilder som ble tatt i løpet av undersøkelsen, utenom bildene jeg fikk i hånden.

Nå har jeg hatt veldig mye oppfølging i svangerskapet, fordi jeg begynte å gå til legen før jeg var satt opp til jordmor. Jeg har vært på en del ultralyder på KK, fordi jeg ikke har lagt på meg mer enn 10 kg. Dette har gjort at jordmor har vært litt bekymret for om han legger på seg slik han skal. Nå på slutten har de funnet ut at det er han som tar det meste av næring, så vekten min svinger opp og ned med ca 2 kg for hver kontroll. I tillegg er han litt utenfor kurven på vekt, så med han er alt i skjønneste orden.

Selv om jeg har hatt ekstra oppfølging så var turen på 3D klinikken absolutt verdt det, unik opplevelse og ren glede.

Nå holder jeg på å vaske klærne hans.
Siden det er så kort tid igjen, gleder jeg meg veldig over de små tingene.

Legge på plass klærne hans, finne fram alt jeg trenger i fødebagen og slike ting. Nå kan han komme når som helst, og vi har en så spennende tid i møte. Jeg gru gleder meg som sagt en smule til fødselen. Selv om det sies at jeg blir sett på som førstegangsfødende, satser jeg på at fødselen går like fint som da jeg fikk min datter for 19 år siden.

Så rart å tenke på at det er gått 19 år. 19 år som mamma, og straks begynner det hele fra start igjen. Gleder meg veldig til å se hvordan jenten min blir som storesøster.

Så har jeg et vakkert barnebarn som snart får en liten onkel.

Merkelig hvordan livet blir snudd opp ned på et øyeblikk, så skaper det likevel så enorm glede.

Nå e det filmtid og frukt med min kjære!;))

Ha en fin kveld folkens ♣

God morgen!;)

De siste dagene har jeg hatt barnebarnet mitt, som betyr veldig lite bruk av Internett og telefon. Koser meg sånn med henne, at tiden går unna. Syns hun fortjener den oppmerksomheten, uten at jeg blir dratt mot noe som distraherer meg.

Hentet henne på torsdag og hadde henne til fredag, så fra lørdag til søndag. Tiden har gått i ett siden. Merker jeg ikke har samme energi nivået som vanlig, men så lenge hun koser seg er jeg fornøyd.

Tiden har som vanlig gått til tegning, kritt brettet hennes, baking og masse kos.

Hentet krabber på fredag, og det var himmelsk. Tenk at det eneste jeg har kick på i dette svangerskapet e krabber. Med min datter hadde jeg så mye syke cravings hele tiden, alt fra snop til nøtter osv. I dette har jeg dønn bare hatt lyst på krabbe fra første stund, noe som passer min kjære greit også siden han elsker det like mye som meg.

I går hadde jeg lovet mitt kjære å bli med til byen, fordi han hadde time til røntgen og CT. Angret litt når jeg våknet lenge før vekkerklokken, klokken halv 6.

Likevel så var det godt å få det gjort, føler han er syk konstant. Hoster ekstremt og blir ikke frisk. Han har fine dager, om man kan kalle det for fine… Så går det litt tid, like tett i brystet og hals. 3 legetimen før han ble satt opp på mer omfattende tester, så jeg er bare takknemlig for at de gjør noe mer for å finne ut hva som kan være galt.

Nå har jeg akkurat spist frokost, og skal straks gjøre meg klar til å henge litt med mamma i noen timer. Tenkte jeg skulle få i hus en ekstra dyne og pute til gutten vår, et sett til med sengetøy og litt små ting vi fortsatt mangler.

Ser ut som været i Bergen blir bra til en forandring, så dagen lover godt.

Så intenst lei av regn, snø og vind så dette var mer enn velkomment.

Ha en fin dag folkens!:))

Jeg merker søvn er litt oppskrytt for tiden. Energi nivået mitt e ganske lavt, jeg sover noen timer av gangen så er det opp på do, drikke osv. Har masse kynnere også som gjør det hele enda litt vanskeligere. Det e så vilt at det er er under 3 uker til jeg har termin. Plutselig er gutten min her, etter 9 mnd ventetid. Når jeg tenker på hvor lenge ni måneder egentlig er, føler jeg det er helt greit å være lei. Ikke lei av å være gravid, men lei av å føle meg tung og ikke ha kontroll på endringene kroppen gjør. Akkurat nå kan jeg ikke se noe annet enn bena mine når jeg står. Dette er noe som sikkert er veldig plagsomt for de fleste, men jeg syns det er litt artig å se hvordan kroppen jobber for å skape den lille sønnen vår.

På fredag igjen skal jeg på kontroll, og da håper jeg hodet hans er festet og alt er i skjønneste orden. Var på kontroll i uken, og da mente de han sitter i seteleie, noe som gjør meg ganske stresset. Min datter var tross alt 4500kg, så tviler på at sønnen min er noe mindre. Nå gleder jeg meg sånn, at fødselen ikke er fult så skremmende… skrekkblandet fryd kalles det vel.

Siden sist jeg blogget har jeg hatt barnebarnet mitt på overnatting, det har vært morsdag og valentines day. Jeg har skrevet det før og sier det igjen, jeg beundrer virkelig de som produserer innhold til en blogg flere ganger daglig. Jeg tenker de har samarbeid som motiverer de ekstra, men de skal likevel skrive innholdsrikt og interessant.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg mottar i ny og ne forespørsler om samarbeid, men det som stopper meg er at jeg ikke startet å skrive for en inntekt kunne bringe bloggen videre. Jeg startet fordi jeg liker å skrive, noe jeg alltid har gjort. Jeg startet fordi det var like lett å skrive her, som i en dagbok som ble holdt privat.

Så er jeg som jeg har skrevet før, ikke veldig interessert i å starte et samarbeid med noen før jeg vet 100% med meg selv at jeg hadde fulgt det opp slik jeg burde.

Jeg føler hverdagen vår er hektisk, samtidig som den ikke er det, om det gir mening?! Så har vi straks en ny verdensborger som gjør oss oppslukt av det som betyr noe her i livet.

I går planlagte vi litt hva vi ønsker å gjøre i sommer, om vi skal på utlandsferie eller om vi skal feriere i Norge. Forhåpentlig kan vi gjøre begge deler med den lille sønnen vår.

I dag har jeg akkurat 2 uker og 3 dager igjen… Det er så vilt, da e hele ni mnd gått. Slutten er treg, men de første 7 mnd fløy virkelig avgårde i et forrykende tempo.

Jeg har hatt Chanel siden i går, og vi koser oss som alltid. Akkurat laget boller, skulle lage fastelavens boller, men klinte til med skillingsboller. Syns de e mye bedre.

Om været holder seg, så tar vi oss en tur på lekeplassen.

Ha en flott søndagen der ute, håper helgen har vært fantstisk!:)

Vi skrives plutselig, ikke like plutselig som ellers men helt ok 😅

Tenker dere noen gang over hvor mye man går “glipp” av i ett forhold?

Alle mulighetene som farer forbi uten at det påvirker deg?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg angrer ikke på at jeg giftet meg, heller ikke årene jeg tilbragte sammen med han. Noen ganger tenker jeg likevel på hvor annerledes livet kunne vært. Det er 7 år ingen av oss får tilbake. En evig kamp om å få være sammen, leve i samme land og være en familie.

Alle opplevelser, reiser, andre ting man takker nei til fordi man er så oppslukt i det som burde vært. Man lever i en boble fordi det er trygt, ikke fordi det er meningen alltid.

Er det normalt å tenke sånn?

I det siste har jeg tenkt mye over det…

Jeg er selvsagt takknemlig for den tiden vi hadde sammen, og ville ikke byttet det ut for noe. Jeg elsket virkelig han høyere enn alt annet jeg har opplevd, så jeg burde ikke tenke tilbake på den tiden med noe annet enn positivitet.

På slutten hadde vi så problemer pga usikkerhet, og alt annet som tærer på et avstandsforhold…

I tillegg til at jeg at alle samtaler, besto av krangler og beskyldninger. Det ble for mye selv om kjærligheten vår var så sterk i så mange år.

Det vi hadde bygget forholdet vårt opp på i starten, ble erstattet av regelverk, stress og en evig papirmørje som aldri tok slutt.

Jeg tror vi begge innså lenge før det var over, at det ville gå den veien. Innreiseforbud på 5 år, er overveldende for de fleste.

Jeg dro til han masse i starten, men det ble så sårt og dra igjen og vite det ble lenge til neste gang.

Hele søknadsprosessen, følelser og ikke minst livet fikk en pause knapp ingen av oss ba om.

Jeg ser opp til de som holder ut, av ren kjærlighet og mot. Jeg mistet rett og slett håpet på framtiden, og da var det over for min del. Det å leve livet med alt av utfordringer. Opp og ned turer, uten den som var tryggest å støtte seg til ble for mye. Det å ikke ha den trygge havnen jeg var blitt vant til, tippet forholdet vårt i gal retning lenge før jeg innså det selv.

Jeg gikk i «dvale» i nesten 3 år, før det gikk opp for meg at det ikke gikk lengre. 3 år hvor jeg tviholdt på et håp som ble mindre og mindre. Jeg beundrer de som har et så sterkt håp, at ingenting rister de av pinnen.

For oss ble det slutten på en ny start, vi aldri fikk opplevd sammen.

Etter jeg innrømmet for meg selv at det var nok, gikk det nesten 1 år til før jeg klarte å bryte ut av noe som hadde vært så altoppslukende og alt jeg ønsket meg så lenge.

Jeg har innsett at det å være gift heller ikke er nok, selv om det burde være det. Å vente på livet, hverdagen, kjærlighet og ikke minst en trygg armkrok ble en fjernere og fjernere tanke.

Jeg lukket meg inne å ble en skygge av den jeg er, sprudlende, glad og fornøyd med egen hverdag så lenge at det ble en rutine.

Etter at barnebarnet mitt kom til verden, med den lykken det ga fant jeg ut litt etter litt at livet er for kort til å vente på det som føltes uoppnåelig.

Jeg vet de årene har gjort noe med meg som menneske. Gjort meg usikker, og veldig bevisst på at vi lever engang.

Nå som jeg venter barn med min nye mann vet jeg at kjærligheten har en høy pris, men også en lykkerus som er verdt det hele.

Det er ikke bare følelser som styrer hvordan vending livet tar.

Noen ganger blir valg gjort for en, og det virker så urettferdig.

Så gir livet deg brått en retning med mer trygghet, glede og lykke en du trodde var mulig når stormen sto på.

Det var meningen at mitt tidligere forhold skulle ta slutt, uten at det var vårt valg i starten.

Min nye kjærlighet hadde jeg aldri møtt om jeg befant meg i samme boblen, som styrte hverdagen min så lenge.

Han elsker meg for den jeg er.

Gir meg tryggheten jeg trenger, og er tilstede for alt det livet gir oss.

Han er den ❤️ mitt har manglet.

De siste 2 ukene +- har gått unna i en fei. Tiden går vel ikke fort men har holdt meg opptatt. Selv om jeg ikke har samme energi nivået enda, føler jeg ikke for å sitte stille de siste ukene før gutten vår kommer!:)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På onsdag var jeg på lunch med en venninne, vi dro til Creperia. Jeg angret bittert på at jeg ikke har prøvd å spise der for lenge siden. Ettersom at jeg er gravid og elsker dessert mer enn livet til tider, var det et enkelt valg å velge noe søtt fra menyen.

Den opplevelsen var himmelsk… Det må nesten prøves, for det e vanskelig å beskrive hvor usedvanlig digg det var.

Siden Lyuba er sjeldent i Bergen, syns jeg det er så kjekt å henge med henne. Timene flyr unna, og jeg gleder meg alltid til neste gang. Etter creperia gikk vi en tur på Jacks, drakk kaffe og skravlet litt.

Hun møtte en kompis av meg den dagen vi var på julebord, noe jeg syns er så kjekt. Jeg gleder meg til dobbel dater, vin og kos når jeg er ved veis ende av svangerskapet og babyen vår endelig er her.

På fredag var vi på kino og så Bad boys, hadde hørt en del negativt om den filmen på forhånd som overhodet ikke stemte.
Jeg syns filmen var bra, mye action og en grei avslutning på gutta krutt sine stunt. Absolutt å anbefale om du har sett 1 og 2 selvsagt. Jeg tror kanskje de negative kommentarene om filmen på forhånd, kommer av at man ikke husker handlingen fra de 2 første filmene.

Jeg har sett de så mange ganger at jeg nesten kan de utenatt 🤩

På lørdag var vi invitert med ut for å høre dj Ole Brumm. Jeg har sinnsykt mye minner fra ungdomstiden med den mannen, så hadde innmari lyst å være med. Jeg er så nært termin at det ville vært uansvarlig å gå ut i en evig folkemengde, med denne magen.

Ble med på forspill og hadde det veldig kjekt, også glad jeg ikke valgte å gå ut. Ble sittende igjen med Vibeke når de andre dro, vi så en film og hadde en relativ rolig deilig lørdag.

Jeg var vel hjemme i 00 tiden, da var jeg så sliten at jeg dusjet og stupte rett i seng.

I går var vi en tur i byn, hadde et pr ærend og fikk samtidig med meg de nye kunstverkene ved rådhuset.

Tror ikke noe gjør humøret mitt bedre enn gatekunst, for en lykke!;))

Nå skal jeg spise dessert, se en ny serie på Netflix og nyte kvelden 🤩

Ha en fin kveld folkens!