Nå er jeg halvveis i svangerskapet,  og det føles så rart … Veldig fantastisk, men så uvirkelig på samme tid. I alle år har jeg hatt lyst på flere barn, men at det skulle gå 18 år hadde jeg ikke sett for meg!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Gammeldags som jeg er, hadde jeg en drøm når jeg var liten at barna mine skulle ha samme far. Det forsto jeg tidlig at ikke kunne la seg gjøre, lot den tanken derfor forbli med det.

Etter vi var på ferie i sommer, hadde jeg sinnsykt mye mareritt og sa til min kjære at jeg tror jeg er gravid. Kjøpte test og satt med hjerte i halsen, hadde vel innerst inne ikke en tanke om at den kunne være positiv. Til min store overraskelse kom det opp 2 streker, og han ble overlykkelig mens jeg ikke forsto at det var mulig. Dagen etter sto jeg på stuegulvet og tenkte, du skal bli mamma igjen. For en deilig, skremmende, altoppslukende følelse.

Nå er jeg mamma, mormor og snart mamma igjen for andre gang.

Vi venter en liten gutt, og jeg gleder meg enormt. Blir spennende å oppleve hva det vil si å ha en sønn!;)

Var veldig redd for fødselen med min datter, men det kjenner jeg ikke på denne gangen.

Det er godt å ha en mann som er der for oss i tykt og tynt, ettersom at det ikke var mulig med min datter…

Lurer på om hormoner er noe som blir verre med alderen, da jeg har null kontroll på følelsene mine. I ene øyeblikket føler jeg meg ok, i neste rasende, eller trist. Så går det over like fort som det startet. Ganske frustrende, selv om det er en del bedre nå enn i starten. De siste ukene har jeg slitt veldig med migrene, det slår meg helt ut. Legen kaller det svangerskapsmigrene og sier det kan vedvare ut svangerskapet, noe som gjør meg stresset for de kommende månedene. Å være sengeliggende med anfall, ønsker jeg ingen. Spesielt ikke når det ikke finnes null medisiner å kunne ta for det, alt av migrene medisiner går over til han i magen.

I går våknet jeg med migrene, og hadde det fortsatt da jeg våknet i dag. Jeg vurderer om jeg skal gå på fysio å se om det hjelper, kan ikke bli verre så det er et godt tegn!:))

Jeg er begynt å kjenne han lille krabaten i magen, og det e så kos! Så rart å tenke på menneske kroppen og hva den får til. At den kan skape et nytt liv 💙 Jeg er så spent på hvordan han ser ut, og hvem han kommer til å ligne mest på av oss to.

Nå er det 3 gangen vi er på ultralyd, og han er sååå fin, gleder meg til å holde han i armene mine 💙

Håper livet behandler dere bra, her går det opp og ned, men lykkelig det er jeg!