De siste dagene har jeg ikke hatt tid til så mye annet enn livet generelt. Dagene flyr avgårde her hjemme. Døgnet har rett og slett ikke nok timer. Da jeg var i Hellas fikk jeg en forespørsel fra Instagram, om å bli del av en reiseblogg. Noe jeg helt klart ble helt i hundre over. Litt usikker på alt rundt det enda, men den ledige tiden jeg har hatt har gått til å skrive for de. Det tok litt mer tid enn jeg først antok, men herregud så spennende med slike tilbud. Å velge blant minner man har fra reiser rundt om, var ikke bare bare… Jeg syns jo alle er like innholdsrike turer. Når jeg fikk tenkt meg om, ble det turen til Frankrike i 2016.
Måtte hente fram ekstra motivasjon til å kunne skrive om det, for var på den turen Jane døde. Den følelsen av å få en slik beskjed langt hjemmefra, er det verste jeg har opplevd. Jeg ville bare hjem ~ hjem til xen min, datteren min og hennes sønn. Likevel så var det lite jeg kunne gjort, men jeg ville så gjerne si farvel. Selv om jeg hatet meg selv der og da, så ble den turen en oppvekker for hvor dyrebart livet er. Hvor høyt man må verdsette det man har. At du har helsen, venner og familie er ikke en selvfølge. Livet er en gave, og vi er alle her på lånt tid. Ingen vet hva morgendagen bringer, men jeg vet at jeg skal leve. Leve livet slik jeg selv ønsker, ikke slik andre forventer at jeg skal gjøre det. Oppleve verden, sette pris på små øyeblikk med så stor takknemlighet som overhode mulig.
Jane, jeg savner deg!
Savner latteren din, savner å se deg smile fra øre til øre. Savner å ringe deg når livet gir utfordringer. Prate om løst og fast, savner å gi deg en klem. Savner å kunne dra til deg, mest av alt savner jeg kjærligheten du ga oss alle! Savner godheten din, du hadde alltid tid til oss. Malin kunne ringe deg å gråte av fortvilelse pga noe på skolen, eller andre ting som var vanskelig. Like etter hun hadde ringt, kunne jeg høre henne le fra dypet i magen. Den rollen du tok på deg for henne, når din egen søster vendte henne ryggen, vet jeg at hun elsker deg så høyt for. Du var, er og vil alltid være hennes «farmor» Du var tvers gjennom en hjertevarm, fantastisk, elskverdig sjel og det gjør vondt fortsatt å tenke på at du er borte. Opplever verden bit for bit for oss begge, og vet du er med oss i hjertet skatt!
Jeg elsker deg!
Vi sees igjen!
Rest easy sweet angel! ♥
Håper hverdagen behandler dere bra!
Her har dagene vært flotte, vært tøft å fullføre det ferieminne, men jeg er så glad jeg fant kraft til å gjøre det. Da jeg ble spurt var Frankrike turen det første jeg tenkte på, selv om jeg visste det ville bringe tilbake minner jeg også har prøvd å fortrenge. Det er alltid godt å skrive, felle tårer og utfordre seg selv.
Vi skrives!