Baksiden av Rhodos

 

Jeg vandret langs strand promenaden i dag. La merke til enda en bunkers, jeg ikke har sett de andre dagene. Har rett og slett ikke lagt merke til at det var flere enn en, da jeg knipset bilder for noen ganger siden. Tenkte at et bilde fra siden nede på stranden, ville bli finest. Gikk mot vannkanten, å så noe som lignet en seng i åpningen av inngangen. Klær, vannflasker, og en sekk sto også inni der. 

Ganske riktig var det som jeg trodde. Da jeg hadde tatt bilde og hevet blikket, var det en rolig stemme som sa, hello sweetheart. Det sto en eldre mann med det varmeste smilet jeg har sett på lenge, skikkelig imøtekommende og så fornøyd. Han fortalte at han hadde mistet konen for 2 år siden, og hadde ikke klart å betale lån og utgifter alene. Etter å ha bodd på gaten de siste 14 mnd, var han så takknemlig for å ikke måtte slåss for et nytt sted å sove hver kveld nå. 

Han virket fornøyd med det lille han hadde. Jeg sto der å lyttet, og fikk dårlig samvittighet for alt jeg tar for gitt i Norge. Han hadde 2 voksne barn han ikke ville bry med sine problemer, de bodde ikke lenge i Hellas pga jobb/ familie. Så det var enkelt for han å late som alt var bra overfor dem enn så lenge. 

Uten et «normalt» sted å bo, som burde vippe de fleste av pinnen, var han den mest fornøyde personen jeg har møtt på veldig lenge. Jeg fikk helt vondt i hjerte, men på en måte så beroliget han meg når jeg så hvor livsglad og stolt han viste fram sitt lille sted. Han fortalte at fra å leve på gaten, til å ha et «bosted» inne i den lille hulen hadde gjort han trygg på livet og framtiden igjen. 

Med havet rett utenfor og mulighet for å fiske, bade og se solnedganger hadde han det han trengte for å komme seg til hektene igjen. Han var glad for at han traff mennesker, som ikke var i hans situasjon. Jeg gikk fra å syntes umåtelig synd i han, til å beundre pågangsmotet hans. 

Han ønsket ikke medlidenhet fra noen. Han var glad for at jeg slo av en prat, og at jeg ville ta del i hans spesielle hverdag. 

 

Jeg skal gå dit en dag, ta med frokost og bare nyte hans selskap og utsikten fra stranden. Jeg blir alltid så glad i eldre mennesker, og livshistorien deres. De har vokst opp i en annen tid, og har alltid gode fortellinger på lur selv når livet gir motstand.Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for han, men han ga uttrykk for at han ikke ville ta imot hjelp fra noen. 

Det spesielle med hele situasjonen er at han så veldig fornøyd ut. Han tuslet rundt på stranden å plukket småstein, pratet om livet sitt, imens sto fiskestengene å tok seg av det han håpet ble dagens middag. 

 

Hver gang jeg drar til utlandet, så ønsker jeg å gjøre noe for en som ikke har vært like heldig med livet som meg. 

 

Det kan være alt fra å gi fra seg matvarer, til å kjøpe et teppe, klær, pute eller andre ting. Det gjør godt i hjertet å gjøre andre glad.. Føler meg lettere i kropp og sjel, når jeg kan gjøre slike ting. 

Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg ser han, forhåpentligvis med frokost som han ønsker å ta imot og ikke føler som medlidenhet. 

Nå e det dusj, middag, cider og livemusikk på agendaen! Kos med gutta boys på scenen!! ;)) 

 

Im off injoying life, with a great eye opening memory from today! 

 

Happy night people ⭐️

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg