I dag på veien til jobb, tenkte jeg på hvor lang dagen blir når jeg jobber alene. Koser meg veldig, men det er noe annet når en av gutta er der med meg. Ble så overlykkelig når jeg så JP, vår egen handyman :)) Han har vært så savnet! 

Holder på med et prosjekt med nabo bedriften som vi tror blir epic, men når JP ble så giret på ideen ble det enda mer realistisk å realisere. Elsker når ideer blir virkelig, det å jobbe mot et mål er en av de beste oppgavene jeg kan få. Da får jeg være kreativ og kan tenke utenfor boksen, som er det gøyeste jeg vet i jobb sammenheng. Dette må bare gå rette veien. Ellers gikk nå timene slik de pleier, og brått var dagen over. 

Merker at jeg setter mer pris på den fritiden jeg har nå, det er digg å planlegge hva jeg skal. For noen måneder siden følte jeg det var mas, om noen spurte om jeg ville finne på noe. Selv om jeg vet at det er fordi de bryr seg om meg, og ville ha meg med ut for å tenke på andre ting. Vennene mine er gull verdt, hele gjengen!  I 2016 gikk nesten alt av tid gikk til møter og forpliktelser, nå er jeg så takknemlig for at tiden er min egen igjen. Ikke en kjeft bestemmer hva jeg skal eller ikke skal lengre, og det er såååå deilig. 
Å være i den boblen av kaos var så utmattende, at der skal jeg aldri havne igjen uten en kamp!! Jeg må rett og slett bli flinkere til å gi beskjed, når noe foregår i mitt liv, der jeg føler meg fullstendig overkjørt. Unner ingen en hverdag der de ikke har kontroll, den følelsen er så ødeleggende. Det tar lang tid å akseptere, bitene faller på plass men tiden i mellom har vært så heftig. 

Dagen min har vært ganske perfekt. Så jeg hadde fått flere vakter på jobb, greit med ekstra penger før sommeren. Livet leker igjen, og jeg nyter det for alt det er verdt!:)) 

I fjorden er det småkaldt, men ut med hunden må jeg uansett vær og vind. 

Ha en fin kveld, folkens! 
Im out!