Torsdag og snart helg!:)))
Tidlig på bena og kos med jenten min, mellom forpliktelser og møter..
Greit å fylle dagene med noe meningsfylt, ettersom at jeg syns dagen i går var treg og små kjip. Timene gikk ikke fort nok, og jeg var i seng mye tidligere enn jeg pleier.
Elsker mennesker som er i godt humør, når det regner strie strømmer ute. Når du e Bergenser, må du ta med det regnet som en del av hverdagen. Folk er i sin egen lille verden når det regner. Som om de ikke ser deg, under en haug med klær og svære paraplyer. Da er det så fint når du møter på noen, som smiler og tar regnet med en klype salt. Vi e tross alt i Bergen.
Jeg så episodene av flukt her om dagen, du e så rå Leo. Tenk om alle hadde vært som deg. Gitt så mye av seg selv som du gjør, for å opplyse om hvor heftig flyktning krisen er. Hva du og familien din måtte gjennom for å overleve, og til slutt starte på nytt i Norge. Det er vanvittig mange mennesker som trenger hjelp. Det er lett å se en annen vei for mange, å tenke det angår ikke dem. Jeg får helt vondt i meg av å tenke på hvor godt og trygt Norge er, når jeg ser hvor mye elendighet og krig som rammer store deler av verden ellers. Hvorfor hjelper ikke vi flere ??
Det å måtte flykte fra alt man har holdt nært for å overleve, klarer jeg ikke å fatte omfanget av. Det jeg sitter igjen med etter episodene, er hvor usedvanlig mye håp hver enkelt av dem har. Hvor høyt de drømmer om en bedre framtid, når de har valgt å dra uten noen garanti for å overleve. Hvordan de har risikert livet for å få en bedre og tryggere hverdag i ett fremmed, ukjent land. Hvor stor frykt de bærer meg seg. De velger å begi seg ut på en reise over havet, så ekstremt mange før dem ikke har klart å komme levende fra.
Når media ikke lengre er like “på” når det gjelder flyktninger og den enorme krisen det faktisk er, glemmer vi for lett. Glemmer at det er mennesker som deg og meg,eneste forskjellen er at de er født i en annen verdensdel. Det er ikke en grunn til å se ned på dem, eller å frykte at de ønsker noe mer enn deg og meg- trygghet, kjærlighet, familie og stabilitet. De fleste har ett ønske, om å kunne dra tilbake til sitt eget land. Der de har hatt familie, der de har sett barna sine vokse opp. Der foreldrene deres har oppdratt dem, og de selv hatt et verdig liv.
Skulle ønske alle kunne se det store bildet i en uverdig situasjon. Ikke ta alle under en kam, å tenke terror og kriminalitet.
Se mennesker som fortjener så uendelig mye mer, enn de vilkårene de lever under nå.