De som kjenner meg vet hva jeg står for. Jeg stikker ikke under en stol om jeg sliter. Spør noen hvordan jeg har det, får de et dønn ærlig svar. Jeg ligger ikke i grøten å svømmer etter oppmerksomhet. 
Men vil du ha min, er jeg der. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg har gitt slipp på mange som ikke tilfører hverdagen min, det jeg fortjener tilbake. Gitt opp å forstå. Hva er vitsen?! 
Gitt slipp for at livet er for kort til å gidde. 
Jeg har slitt med å akseptere hvor uekte mennesker kan være. Gitt opp å gi sjanser eller å høre en lam unnskyldning, om hvorfor, hva eller hvem. 
Men eeehhh det var jo bare for at… 
bla bla bla 
Who gives a fuck? 
Spar på unnskyldinger og bortforklaringer, til en som gidder å høre det! 

Tårene mine har trilt mer dette året, enn noensinne tidligere. 
Jeg har stilt sprs ved om jeg er en dårlig mor! 
Om jeg er en bra nok søster. 
Om mannen min er så bra, 
som jeg vet han er. 
Om x’en min skal sees på med forstørrelsesglass, resten av livet?  
Om de vennene jeg har er venner. 
Om offentlige etater virkelig er så syk, som det jeg leser om i aviser og ser på nyhetene. 
Om verden er så totalt gal som den gir utrykk for. 

Gått i meg selv og innsett at jeg alltid har vært rak i ryggen. 
Aldri gitt opp!  
Aldri kuttet ut et vennskap, om ikke sjansene har blitt gitt igjen og igjen. 
Aldri sviktet nære venner, selv ikke de som har gjort meg vondt opp til flere ganger. 

Gitt opp å forstå hvor sløkket noen er, Javisst ….  Å innsett at jeg ikke kryper for personer lengre. Ikke 1. 

Jeg vet at jeg er mer enn bra nok! 

Jeg har flere “løse” barn enn jeg ante omfanget av. 
Dere er noen gode kids! 🙂 
Og jeg er glad i dere hver og en :)) 

Venner som er venner. 
Familie som stiller opp. 
Mennesker med gode intensjoner.

Ikke fake troll… 
Ikke folk og røvere, men ekte folk! 
Ikke de som liker ryggen min, mer enn å se meg i øynene. 

Sluttet å jatte med for å få høre latterlige unnskyldinger som, men hør da- det vi egentlig mener er …. bla bla bla! 

Dette året har gitt meg mer sorg enn glede, gitt meg mer bekymring enn oppmuntring. Dratt meg i alle retninger av det unormale, men det som ikke dreper deg gjør deg sterkere! 
Og 2016 har vært ett evig bevis på det.