Nå har vi gått rundt i Nice i flere dager og sett hvor vanskelig enkelte har det 😳 Noen sover utenfor kirken, og andre finner seg en benk som er varm nok til å sove på. Ja det er varmt! Men er umulig å forestille seg hvordan det er å være hjemløs, hjelpesløs og ute av stand til å kunne endre hvordan hverdagen har blitt. Jeg er Rødekors medlem,og fikk i dag en varm følelse i kroppen når jeg fikk mail ang innsamlingen.
Jeg har gått rundt å gitt fra meg en euro her og der og tenkt at noe hjelper. Jeg har vært skeptisk og redd i gatene med god grunn, men etter å ha jobbet så mye frivillig vet jeg at hjelpen trengs!
Jeg har vært på ferie utallige ganger,og får helt vondt i kroppen når jeg tenker på hvordan noen er nødt å ha det.
Meg og Malin har gitt fra oss matvarer, levert klær, delt til flere familier i samme blokken osv.
I dag kunne jeg dele den fine opplevelsen med siljemor ☺️ Mannen vi hjalp forsto ikke engelsk, men utstrålingen i øynene hans sa alt. Han sa merci merci igjen og igjen, samtidig som han pekte mot himmelen og tok seg til hjertet. Vi ga han det vi hadde igjen av drikke,mat, snop fra resepsjonen på hotellet og noen euro.
Det skal så lite til for å gjøre dagen lettere for noen, smile og respektere alle mennesker som mennesker!
Takk for meg Nice ~ vi sees!